No når me er inne i GLSM perioden så dukkar det stadig opp ting som ein kunne tenkje seg å prøvd ut i praksis, dette med strategiar har vår gruppe gått ein del inn på, og dette at born som byrjar på skulen faktisk kan ein del matematikk, nesten utan å vite det sjølv. Men me som pedagogar veit at dette er ting som me kan jobba med . Dette synest eg høyrest spanande ut, men eg veit og at dette krev ein del av den som har det pedagogiske ansvaret, kartlegging , observasjon, og individuell tilpassa undervisning er nøkkelen her. Dette trur eg er det mest optimale av all undervisning. Då får eleven akkurat det han har behov for ,rettleiing og tilpassa utfordingar på sitt eige nivå, og etter sine eigne læreføresetnader. Men etter å ha vore ute i praksis så ser eg at dette er nesten å drøyma seg vekk. Skulekvardagen til lærarar i småskulen er så utruleg travel at det skal godt gjerast at ein kan gjennomføra slike opplegg som tilpassa undervisning til alle krev. Me har funne ei veldig "kjekk" bok me har nytta som tillegg til pensumlitteratur, som heiter" det matematiske barnet" skriven av Heiberg Solem, I. & Lie Reikerås E.K (2004) denne har vore til stor nytte i prosjeket vårt. Eg anbefaler denne på det sterkaste til de som skal ha matematikk no neste periode. Der står det mange gode eksempel på at born faktisk kan ganske mykje matematikk før dei byrjar i skulen, og dersom me klarar som pedagogar å møta desse små der dei er, når dei bryjar på skulen, då gjer me vegen lettare å gå for desse små. I boka står det eksempel på at eit born faktisk kan gløyma det dei kan, fordi at på skulen så byrjar ein på scratch i gjenn. Dette er ganske urovekkjande, dette stemmer kanskje med det me høyrde på punktmetodikken i paksisperioden, at ein 6 åring ofte kjenner at han har ein tilbakegang når det gjeld ting han kan når han byrjar på skulen, ikkje berre når det gjeld paktiske ting som å knyte skorne, men faktisk ein del matematikk kunnskapar kan gå tapt,eller vera borte for ei stund. God helg :)