Skulen som læringsinstitusjon.
I Ogden si bok viser han nokre sider ved skulen som organisasjon og kor viktig klimaet eller skulen sin miljømessige eigenart er for dei som er i denne institusjonen, det vere seg lærarar eller elevar. Då med tanke på mellommenneskelege relasjonar. Det tyder at samhandlinga mellom elevar, lærarar og anna personale er viktig for elevane og deira tilknyting til deira eigen skule. Det at elevane får eit eigarforhold til skulen sin har vist seg er ein god måte å få elevane engasjerte og motiverte til å ta ansvar for miljøet og skulen rundt seg, dette kan samstundes få elevane meir motiverte for vidare læring på den skulen som er deira eigen. Til dømes som me såg ved ein av praksisskulen som me var på, der hadde dei skule bedrift, der elevane var arbeidarar og tok del i dei ulike funksjonane som ei bedrift har. Som til dømes gartnarar, der dei hdde ansvar for ein del av uteområdet, eller dei hadde ansvaret for handla inn til frukt ordninga ved skulen med ansvar for økomnomi og budsjett. Skulen er for elevane, og ikkje omvendt, det er skulen som skal tilpassa seg elevane sine behov. Det å skapa ein meiningsfylt og røyndomsnær læringssituasjon, som elevane i tillegg er aktivt med på å skapa sjølve kan vere med på å skapa meir motivasjon hos den enkelte elev og gje ytterlegare læringsverdi. Skulen er ein sosialkonstruksjon som tyder at det er viktig for elevane korleis skulen og lærarane deira lever opp til og utrykkjer forhold som normer, holdningar, forventningar og verdiar. Skulen speglar samfunnet rundt oss. Eit samfunn i stadig endring, og som eit resultat av dette har me nye skulereformar som skal fylgjast opp av den enkelte skuleinstitusjon og lærar med jamne mellomrom.
Som lærar i ein skule er det viktig å ha ei felles plattform å stå på, for at det skal skapa tryggleik og samhold mellom elev og lærar og mellom lærarkollegaene. Er ein uenig i det pedagogiske grunnsynet i skulen ein jobbar i så må ein uansett overbevising klare å møta dette på ein forsvarleg måte.