Skulen som læringsinstitusjon

Skulen som læringsinstitusjon.

I Ogden si bok viser han nokre sider ved skulen som organisasjon og kor viktig klimaet eller skulen sin miljømessige eigenart er for dei som er i denne institusjonen, det vere seg lærarar eller elevar. Då med tanke på mellommenneskelege relasjonar. Det tyder at samhandlinga mellom elevar, lærarar og anna personale er viktig for elevane og deira tilknyting til deira eigen skule. Det at elevane får eit eigarforhold til skulen sin har vist seg er ein god måte å få elevane engasjerte og motiverte til å ta ansvar for miljøet og skulen rundt seg, dette kan samstundes få elevane meir motiverte for vidare læring på den skulen som er deira eigen. Til dømes som me såg ved ein av praksisskulen som me var på, der hadde dei skule bedrift, der elevane var arbeidarar og tok del i dei ulike funksjonane som ei bedrift har. Som til dømes gartnarar, der dei hdde ansvar for ein del av uteområdet, eller dei hadde ansvaret for handla inn til frukt ordninga ved skulen med ansvar for økomnomi og budsjett. Skulen er for elevane, og ikkje omvendt, det er skulen som skal tilpassa seg elevane sine behov. Det å skapa ein meiningsfylt og røyndomsnær læringssituasjon, som elevane i tillegg er aktivt med på å skapa sjølve kan vere med på å skapa meir motivasjon hos den enkelte elev og gje ytterlegare læringsverdi. Skulen er ein sosialkonstruksjon som tyder at det er viktig for elevane korleis skulen og lærarane deira lever opp til og utrykkjer forhold som normer, holdningar, forventningar og verdiar. Skulen speglar samfunnet rundt oss. Eit samfunn i stadig endring, og som eit resultat av dette har me nye skulereformar som skal fylgjast opp av den enkelte skuleinstitusjon og lærar med jamne mellomrom.
Som lærar i ein skule er det viktig å ha ei felles plattform å stå på, for at det skal skapa tryggleik og samhold mellom elev og lærar og mellom lærarkollegaene. Er ein uenig i det pedagogiske grunnsynet i skulen ein jobbar i så må ein uansett overbevising klare å møta dette på ein forsvarleg måte.

Elevsamtale.

Hva er formålet med en elevsamtale?

Jo målet er å skape ein dialog mellom lærer og elev som kan åpne opp for kontakt og tillit og slik skape et verktøy som kan brukes til kartlegging og videre oppfølging og veiledningav for eksempel: skolearbeid/arbeidsprogrammet og planlegging av videre arbeid. Individuelt tilpassning av opplegg og oppfølging av avtaler gjort på forrige elevsamtale eller konferanse samt sosiale forhold.

Det er viktig å være åpen for hva eleven virkelig sier og gir yttrykk for ,om han trives på skolen, er det spesielle ting som er bra , eller dårlig? er du fornøyd med innsatsen din på skolen? kva kan du gjøre for å bli bedre? Barn har en utrolig selvinnsikt og vert hva de kan og ikke kan, det er bare å spørre så får en gode svar. Slik blir eleven tryggere og mer motivert for å lære mer. Men det er ikke nok å bare ha en elevsamtale med eleven en skjelden gang, målet for oss som lærere må jo være å hele tiden være i dialog med elevene våre og kanskje gjøre forsøk på å gi dem litt av vår tid under to øyne litt oftere enn disse skjeldne samtalene. Å ta utgangspunkt i noe som eleven mestrer istedenfor å ha som utgangspunkt ting som er vanskelige og må ordnes opp er nok også en forutsetning for å lykkes med slike samtaler, en kan få sagt mye dersom en bare ordlegger seg rett, og det tror jeg det ligger mye i, spesiellt når det gjelder dialog mellom lærer og elev. ordlegger du deg rett har du funnet nøkkelen til dialog med eleven og da er du godt i gang. Og det viktigste av alt til slutt, Respekt for barnet og dets egenverdi og identitet.

Pedagogisk grunnsyn onsd 3 jan.

Pedagogisk grunnsyn er den virkelighetsoppfatning, og dei kunnskapar, verdiar og holdningar som ligger til grunn for pedagogisk virksomhet. Når ein jobbar ute i skulen vil ein aldri være helt enig med kollegaene sine om alt, men i skulen er det viktig å finne en felles plattform.

Hva ligger i begrepet pedagogisk grunnsyn og hvordan utvikles det?

I begrepet "pedagogisk grunnsyn" kan vi legge alle de opplevelser som har vært med å forme, og former, den enkelte som pedagog, dvs som menneske med oppgaver å veilede andre mennesker. Det pedagogiske grunnsyn utgjør summen av alle våre erfaringer, gode og mindre gode, som førskolebarn, skolebarn, ungdom og ikke minst som voksen. Det er selvfølgelig svært viktig for alle som arbeider med barn og elever, å være seg bevisst sitt pedagogiske grunnsyn. For å oppnå dette er det viktig å stille seg spørsmål som: Hvilke situasjoner fra egen oppvekst og skolegang opplevde jeg som gode og lærende? Hvilke vil jeg helst glemme (eller kanskje til og med har glemt)? Hvilke lærere kom jeg i god samspill med, og hvilke lærere fikk jeg ikke kontakt med? Hvilke arbeidsmåter fungerte bra for meg, og hvilke fungerte dårlig? Hva var spesielt for meg som elev, i forhold til de andre elevene? Kanskje hadde de helt andre opplevelser i samme situasjon? Spørsmålene er mange, og selv om det ikke finnes fasittsvar på slike spørsmål, er det viktig å tenke gjennom de. Bevisst eller ubevisst er de med på å forme hver enkelt av oss i vår omgang med andre mennesker.