Pedagogisk grunnsyn er den virkelighetsoppfatning, og dei kunnskapar, verdiar og holdningar som ligger til grunn for pedagogisk virksomhet. Når ein jobbar ute i skulen vil ein aldri være helt enig med kollegaene sine om alt, men i skulen er det viktig å finne en felles plattform.
Hva ligger i begrepet pedagogisk grunnsyn og hvordan utvikles det?
I begrepet "pedagogisk grunnsyn" kan vi legge alle de opplevelser som har vært med å forme, og former, den enkelte som pedagog, dvs som menneske med oppgaver å veilede andre mennesker. Det pedagogiske grunnsyn utgjør summen av alle våre erfaringer, gode og mindre gode, som førskolebarn, skolebarn, ungdom og ikke minst som voksen. Det er selvfølgelig svært viktig for alle som arbeider med barn og elever, å være seg bevisst sitt pedagogiske grunnsyn. For å oppnå dette er det viktig å stille seg spørsmål som: Hvilke situasjoner fra egen oppvekst og skolegang opplevde jeg som gode og lærende? Hvilke vil jeg helst glemme (eller kanskje til og med har glemt)? Hvilke lærere kom jeg i god samspill med, og hvilke lærere fikk jeg ikke kontakt med? Hvilke arbeidsmåter fungerte bra for meg, og hvilke fungerte dårlig? Hva var spesielt for meg som elev, i forhold til de andre elevene? Kanskje hadde de helt andre opplevelser i samme situasjon? Spørsmålene er mange, og selv om det ikke finnes fasittsvar på slike spørsmål, er det viktig å tenke gjennom de. Bevisst eller ubevisst er de med på å forme hver enkelt av oss i vår omgang med andre mennesker.
I begrepet "pedagogisk grunnsyn" kan vi legge alle de opplevelser som har vært med å forme, og former, den enkelte som pedagog, dvs som menneske med oppgaver å veilede andre mennesker. Det pedagogiske grunnsyn utgjør summen av alle våre erfaringer, gode og mindre gode, som førskolebarn, skolebarn, ungdom og ikke minst som voksen. Det er selvfølgelig svært viktig for alle som arbeider med barn og elever, å være seg bevisst sitt pedagogiske grunnsyn. For å oppnå dette er det viktig å stille seg spørsmål som: Hvilke situasjoner fra egen oppvekst og skolegang opplevde jeg som gode og lærende? Hvilke vil jeg helst glemme (eller kanskje til og med har glemt)? Hvilke lærere kom jeg i god samspill med, og hvilke lærere fikk jeg ikke kontakt med? Hvilke arbeidsmåter fungerte bra for meg, og hvilke fungerte dårlig? Hva var spesielt for meg som elev, i forhold til de andre elevene? Kanskje hadde de helt andre opplevelser i samme situasjon? Spørsmålene er mange, og selv om det ikke finnes fasittsvar på slike spørsmål, er det viktig å tenke gjennom de. Bevisst eller ubevisst er de med på å forme hver enkelt av oss i vår omgang med andre mennesker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar