Ungdomsalderen.

Ungdomsalderen.

Eg har ikkje fått med meg undervisninga i ped denne veka fordi eg har vore på tur med ein ungdomsskuleklasse til fjells. Men eg trur at i desse dagane eg var borte, faktisk har fått med meg mykje som angår emnet som me er inne på no, nemleg ungdomsalderen, og utfordringar som ein kan kome borti som lærar for denne aldersgruppa. Det at borna i denne alderen er inne i ein utviklingsfase som kan vere både krevande og vanskeleg er ikkje til å komme bort i frå.
Når borna byrjar på skulen i 1 årstrinn, er det store Skilnader på utvikling og læreføresetnader hos kvar enkelt elev. I ungdomsalderen som eg reknar for mellom 13 og 18 år her, er det og store skilnader. Eg såg at det var store skilnader på utvikling her og, då snakkar eg ikkje om det faglege men det intellektuelle. Det å samhandla med andre og kanskje ane konsekvensar av det ein seier og gjer, det å ta ansvar, å gjere noko for felleskapet og liknande.
Nokre elevar er svært ansvarsfulle, tar hensyn og yter slik mykje for fellesskapet og venene sine. Medan andre helst vil sleppa unna med å gjere minst mogleg, og bryr seg ikkje om at andre kan verta støytte av måten dei oppfører seg på.
Nokre er høgrøsta og krev merksemd heile tida, medan andre knapt synest, dei er stille og trekkjer seg litt bort.
Det å respektere at det er reglar er ikkje alltid like lett for alle, nokre synest dette er greit, medan andre trur dei kan forhandle seg fram til alt. Kanskje dei er vande med dette heime, å heile tida få alternativ, og slik slepp å forhalde seg til reglar som dei ikkje likar eller synest er ubehagelige. Det å godta at ein må faktisk gjere ting utan å argumentere, kan vere vanskeleg for nokre.
Det som og er viktig for born i denne alderen er vener og vennskap. Enkelte er utruleg knytta til kvarandre, nesten avhengig.


Vaksne som møter ungdom generelt gjennom sitt arbeid som lærar, klubb eller aktivitetsleder står i ein unik posisjon til å styrka dei unge si sjølvkjensle, og slik vere med på å få fram den enkelte elev sine talent og ressursar. Gjennom å ta elevane på alvor og visa at ein bryr seg og har omsorg , kan ein klare å byggja relasjonar til elevar som kan vere verdifulle for deira vidare liv og utvikling. Det å ha vaksne rollemodellar som har tru på at den enkelte elev kan lukkast er avgjerande for mange i deira vidare liv.

Ungdomsalderen er en viktig utviklings- og identitetsformende fase av livet. For de yngste er det snakk om pubertet og overgangsalder, som er preget av sterk utvikling både fysisk, intellektuelt, sosialt og emosjonelt. Her skjer det en endring i referansepunkt ved at foreldrene blir et svakere holdepunkt, mens ungdomsgruppen får økt betydning i tilværelsen.

Litt om dei ulike stadia i utviklinga til eit born på veg mot den vaksne verda.
lPiaget – utvikling av kognitiv kompetanse
–Periode for preoperasjonell tenking (11 år à)
lFørestillingsevne
lResonneringsevne
lVurderingsevne


lKohlberg – moralsk utvikling
–Det etterkonvensjonelle nivået (13 år à)
lOrientering mot sosial overeinskomst (samfunnet definerer kva som er rett og galt til ei kvar tid)
lOrientering mot universelle etiske prinsipp(samvitet definerer rett og galt i høvt til overordna verdiar og etiske prinsipp)

lErikson

– personleg utvikling
–Pubertet/ungdomsalder/tidleg vaksen alder (ikkje tidfesta)
- Identitet ßà Identitetsforvirring
- Vennskap, intimitet ßà Isolasjon
-Produktivitet ßà Unytte, stagnasjon


Som ein ser så er det mange faser og kriser i ei ungdomstid.