torsdag 27. desember 2007

Våre signifikante andre.



Våre signifikante andre kva fortel dette ordet oss, og kva formål eller kva funksjon har den signifikante andre for oss?
Korleis har denne signifikante andre blitt vår signifikante andre?

Dette vil det nok vere mange svar på men for meg og mine trur eg det er personar som har vist at dei er stødige og trygge, dei held det dei lovar og er til å stole på, dei har meiningars mot, og som eg såg i eit sitat ” tålmodighet er og mot”, så seier og dette litt. Dei har på ulike måtar påverka oss slik at ein som person har kunna utvikla seg og ein har slik kunna veksev, ved å bli oppmuntra, sett krav til,og slik kjenna meistring. Slik har ein fått moglegheiter til å byggje opp betre sjølv kjensle og vidare betre sjølv bilete. Eg trur og at ved å ha ein god dialog som byggjer på gjensidig tillit og respekt gjer til at den signifikante andre vert ein verdifull person.
Eg har tenkt litt på dette, og eg ser at det gjennom heile livet er viktig for oss å ha menneske nær oss, som me identifiserar oss med og som me set høgt. Det at det betyr noko kva den andre meinar og synest om det ein gjer er viktig for eigenutviklinga vår gjennom heile livet. Eg trur og at det særskilt er viktig for dei aller minste å ha personar som dei ser opp til og som dei identifiserar seg med, som kan gje dei gode verdiar i livet som er bra å ta med seg på vegen, det kan vere foreldre, eldre sysken, ein leikekamerat eller andre som dei har fått knytta band til. Dette med å knytta band til menneske og slik få tilknyting gjennom felles opplevingar, og hendingar er viktig å ta med seg, og dersom ein har høve prøver ein å ta godt vare på desse banda som er så skjøre men samstundes så sterke.
Det er ikkje til å unngå å komme inn på George H Mead og hans speglingsteori og dette med at me observerer ikkje oss sjølve, det er andre sine reaksjonar på oss sjølve me observerer. Og på grunnlag av andre sine reaksjonar på oss sjølve så lever me oss inn i korleis andre vurderer oss. Den objektive speglingsteorien.
Sjølvoppfatning vert danna gjennom samspel mellom ytre reaksjonar frå andre og indre tanker om seg sjølv.
De ”signifikante andre” – personer som er viktige for oss i vår identitetsutvikling og i utvikling av våre holdninger har stor betydning for om vi tar imot et budskap eller ikkje.
Kva når den signifikante andre ikkje er der meir? Vert det eit stort hol i livet. Nei det trur eg ikkje.han er med i det meste ein gjer som grunnmuren i eit byggverk Dersom ein har fått høve til å byggja opp sitt eige sjølvbilete og har vorte fått jobba med seg sjølv, og vorte trygg.. Då har ein skapa seg ein identitet, denne vil heile livet bli djupare og ein kan vidareutvikla seg sjølv med grunnlag i alt som den signifikante andre har gitt ein i livet. Eg er heldig ,eg har framleis min signifikante andre med meg i livet mitt , men det kan sjå ut som om han er i hardt ver for tida. Tankane og kjenslene mine er hos min gode ven ofte no…….
Identitet vil seie å ha ein trygg og stabil sjølvoppfatning og vere medviten om sin sosiale forankring.
Å ha ein identitet, vil seie at ein kjenner seg sjølv og veit kva ein står for.


Likhetene i teoriene til Freud og Mead
De er enig i at påvirkning fra signifikante andre i barneårene former vår identitet som voksen. Dette er som tidligere nevnt et begrep som Mead brukte om viktige nære personer som barna er knyttet til. Freud mener at du kan få psykiske problemer ved at du for eksempel får feil stimulering i en av fasene i utviklingen. Stimulering i tidlig alder får en fra "nære" personer. Uten sosial stimulering vil ikke barnet få behov for å lære. Det vil si at uten "nære" personer vil det være ingen eller liten utvikling. En gest er, i følge Mead, enhver form for signal som eksisterer i relasjonen mellom mennesker. Den mest primitive gesten er den medfødte. Denne gesten er for primitiv til at barnet alene kan fullføre en sosial handling. Barnet kommer med gester som moren må tolke ut i fra konteksten og tidligere erfaringer med barnet. Dette er grunnen til at Mead legger så stor vekt på signifikante andre. Begge mener at nære relasjoner er viktig. Dette er et syn de deler med de fleste.

1 kommentar:

Brit Elin Mølstre sa...

Hei Kjerstin og Godt nytt år
Dette innlegget ditt var tankevekkende for meg - du skriver godt om den signifikante andre. Du skriver som om alle har en god signifikant annen. Det som uroer meg er at barn når de blir eldre skal finne seg signifikante andre som har dårlig innflytelse - en speiler seg mot noen som er populære, tøffe og kanskje også driver med ting som er litt på kanten av loven. Slik jeg ser det er det kun nære relasjoner med gode voksne fra fødselen som har gitt barnet en trygghet og en identitet der barnet tørr være seg selv også i vanskelige ungdomsår. Dette er vel noe vi alle er redde for når vi har tenåringer i hus - de vil ikke speile seg mot foreldre i den perioden men gjerne finne andre som de kan se opp til. Så får vi håpe at de finner gode signifikante andre som kan hjelpe dem videre på deres vei - vi er jo alltid på vei og jeg tror at vi alltid vil ha behov for noen å speile oss mot. Jeg vet ikke om jeg er litt på side linjen av det du tenkte med dette innlegget, men kaster meg likevel ut i det og tenker litt på hvordan vi kan være gode forbilder/signifikante andre for våre elever og kolleger samt venner. Livet er gjerne delt opp i noen faser, og i noen faser endre en seg gjerne mer enn i andre. Jeg tror vi er i slik fase nå under vår utdanning der vi gjerne får nye tanker/endrer syn på en del ting når en er åpen for disse endringene. Det kan være tungt å gi slipp på noe som en har ment/stått for for å ta inn nye tanker/holdninger. Dette er ting som jeg setter i forbindelse med signifikante andre som vi speiler oss mot under utdannelsen - det kan være en lærer vi husker og satte stor pris på eller noen vi ser i det daglige.
Brit Elin:)