Det verdifulle mangfaldet.

I vår utdanning har me vore så heldige at me har fått vore ute i praksis for å læra og sjå korleis skulekvardagen i røynda er og slik har me fått sett ulike måtar å gjennomføra undervising på. Det eg har lagt merke til er at det kan vera mange måtar å utføra spesialundervising av elevar med særskilte behov på. I skulen er det viktig for elevane å samhandla med andre og få opplæring i den sosiale kompetansen som er avgjerande for korleis ein til slutt samhandlar med andre medmenneske som vaksen, dette med haldningr og verdiar , å setja pris på mangfaldet og skilnadene i samfunnet og menneska rundt oss., er viktige ting å ha fokus på. Det er viktig at ein elev finn sin plass i klassen og slik vert trygg , derifrå jobbar ein med fag og legg opp undervisning som er tilpassa den enkelte elev / elevgruppe. Det å leggja opp til at enkelt elevar vert tekne ut av vanleg undervising for å få spesiell tilpassa opplegg kan ha sin pris, eleven finn ikkje sin plass, eleven mistar mykje av det som dei andre elevane får gjenomgått, dette kan vere faglege ting men og andre sosiale samhandlingar som foregår medan eleven ikkje er tilstades.
Eg har tru på at det er viktig med individuellt tilpassa opplegg, men eg er ikkje så einig i at elevane skal verta tekne ut av klassemiljøet i denne prosessen. ( sjølvsagt finst det elevar som bør og skal takast ut for å skjerma og skåna dei andre elevane til tider) Men så langt det lar seg gjere så trur eg at det beste er å vere i klassemiljøet og slik få den opfylgjinga som ein treng der. Eg trur at ein må heile tida ha fokus på den sosiale samhandlinga, og at elevane som skal ha tilrettelagde og støttande opplegg berre vert tekne ut i korte økter, slik at dei alikevel er med på det som dei andre elevane gjer og samstundes har sitt eige opplegg. Dette for å støtta opp om kor viktig den sosiale komptansen og plassen i klassen er i ein elev sin skulegong. Dette er viktige ting som me som lærarar må få meir fokus på ,og det er nok ikkje alltid like enkelt å løyse, men eg trur at dersom ein legg opp til og har den rette fokus, så får ein dette til, og det er stor skilnad på å forsøkja å leggje opp eit godt opplegg enn ikkje å forsøkje i det heile. Resultata kan verta at me får elevar som i skule gongen hadde behov for særskilte tiltak, men samstundes kjende at dei var ein del av miljøet i klassen og hadde sin plass. Dette er viktige verdiar å ta med seg vidare i livet. og kan faktisk vere med på å leggja grnnlaget for at menneske lukkast og vert trygge på seg sjølve.

læringsplakaten seier at skulen og lærebedrifta skal :

- sikre at det fysiske og psyko-sosiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring.

Dette er viktige prinsipp i grunnskule opplæringa og tyder at :

Sosial og kulturell kompetanse
Eit tydeleg verdigrunnlag og brei kulturforståing er grunnleggjande for eit inkluderande sosialt fellesskap og eit læringsfellesskap der mangfaldet blir sett høgt og respektert. I eit slikt læringsmiljø er det rom for samarbeid, dialog og meiningsbryting. Elevane får delta i demokratiske prosessar og kan slik utvikle demokratisk sinnelag og forståing for at aktiv og engasjert deltaking er viktig i eit mangfaldig samfunn. Eit tydeleg verdigrunnlag og brei kulturforståing er grunnleggjande for eit inkluderande sosialt fellesskap og eit læringsfellesskap der mangfaldet blir sett høgt og respektert. I eit slikt læringsmiljø er det rom for samarbeid, dialog og meiningsbryting. Elevane får delta i demokratiske prosessar og kan slik utvikle demokratisk sinnelag og forståing for at aktiv og engasjert deltaking er viktig i eit mangfaldig samfunn.

For å utvikle den sosiale kompetansen til elevane skal skolen og lærebedrifta leggje til rette for at dei i arbeidet med faga og i verksemda elles får øve seg i ulike former for samhandling og problem- og konflikthandtering. Elevane skal utvikle seg som sjølvstendige individ som vurderer konsekvensane av og tek ansvaret for eigne handlingar. Opplæringa skal medverke til å utvikle sosial tilhøyrsle og meistring av ulike roller i samfunns- og arbeidslivet og i fritida.

Punktmetodikk . Krl 6 mars. 2008

((Påskegudstjeneste. 2 årstrinnet)

• 
  
  
  Punktmetodikk Torsdag 6 mars.2008
  
  
  Emne: Krl.
  
  Foreldresamarbeid.
  Utfordringar med Krl faget.
  Samarbeid skule- Kirke.
  
  
  
  
  Me fekk ei innføring I Korleis kristendommen har bygd opp vår verdsdel, og at den representerer verdiar og holdningar som me lever etter i denne delen av verda.
  Men at det er naturleg at det vert endringar av dette faget sidan det er store endringar i det norske samfunnet, der mange religionar vert representert ved at det er stor innvandring frå andre kulturar.
  
  Krl faget representerer dei djupaste spørsmåla hos mennesket, og skal vera allmenndannande og slik leggja ein felles basis for samfunnet vårt.
  Det er eit stort fag å undervisa i og no i nyare tid har andre religionar fått større vekting i undervisinga enn før. Som lærar har ein ansvar for å undervisa etter dei gjeldande læreplanane. Men det kan vere utfordringar når det gjeld å få eit innhald i dette faget, fordi det vert så lite røyndomsnært for elevane. Det kan og vera vanskar med å vera nøytral i dette faget.

Samarbeid skule –kirke.

Stord kommune har ein fyldig plan om kva kirka har å tilby av undervisings opplegg for elevane i grunnskulen. Dette vert lagt fram for rektor og lærarar på dei aktuelle skulane.
På Sagvåg skule går alle klassane på julegudsteneste. Elevane får eit skriv med seg heim der foreldra godkjenner at elevane kan gå til kirka.

1 årstrinn: Påskevandring. Der dei gr igjennom påskeevangeliet.
2 og 6 årstrinn: Påskegudsteneste. Tilpassa denne aldersgruppa.
3 årstrinn : Pilgrimsvandring.
4 årstrinn: Symbolbruk i kirka og betydningen av desse.
5 årstrinn: Vandring i bibelen.
Det er ikkje mykje lærebøker som er ute på marknaden i dette faget, den einaste boka er ”Vi i verda” i frå cappelen sitt forlag.
Og som i alle fag er det variasjon i undervisinga der ulike utrykk for religionar gjev best læringsutbytte. Kreativitet.

Oplæringslova seier at skulen og lærebedrifta skal :

- stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse

Punktmetodikk om vurdering i skulen.5 mars 2008

( Ser ein elevane? )

Punkt metodikk på Sagvåg skule Onsdag 5 mars.08

Emne: Vurdering i skulen.
Me fekk ei innføring oi korleis vurdering har vore gjennomført sidan 1800 talet der orden og åtferd var det som vart vurdert då. Dette heng faktisk igjen i vurderinga ved skular i dag og.
1 1922 vart det innført vurderingsformer som hadde undervegsvurdering. Det var vegen mot målet som var i fokus.
Me ser at i L 97 er nokre av desse prinsippa frå 1922 vidareført.
I 1960- 1969 vart det innført ei forsøksordning med 9 årig grunnskule.
1971 vart karakterar avskaffa i grunnskulen, og ein starta med å ha foreldresamtalar der ein hadde kontakt med heimen to gonger i året.
Når ein ser på konsekvensane ved å nytta karakterar i grunnskulen som vurderingsform , ser ein at dette er for nokre motiverande, men det kan og vere med på å hindra at skulen ikkje når sine mål, då med tanke på oppfylgjing av dei svakaste elevane som ikkje kjem opp på karakter skalaen og ikkje ser dette som noko motiverande men heller noko destruktivt for deira utvikling. Det å ha ulike vurderingsformer kan faktisk vere avgjerane for korleis elevane oppfattar sin eigen innsats og korleis dei kan lukkast og få auka motivasjon utan karakterar.
Skrekk eksempelet har me vel alle høyrt om Gaus Kurven, (grøss og gru.)
Det nye i Lk06 er:
Undervegsvurdering
Målstyrt
Dokumentasjon av måloppnåing.
Metodefrihet.

Intensjonane med kunnskapsløftet er :
Nasjonale felles kjenneteikn, der elevane bør og skal ha :

Ha ei meining med det dei gjer.
Konkretisering av vegen mot målet
Eigen vurdering av eigen innsats. Har eg jobba godt, korleis er produktet, loggføring individuelt. Elevane har ein utruleg sjølvinsikt og veit ofte kvar skoen trykkjer, kva som kan gjerast betre og kva dei verkeleg kan og har jobba med
Summativ vurdering (sluttvurdering)
Formativ vurdering (undervegs vurdering)
Rettferdig vurdering.

Poenget med vurdering er at det skal vere eit forhold mellom innsats og resultat.
Konklusjonen vert at det er viktig med refleksjon av eigen pedagogisk praksis, altså pedagogisk medvit. Ser ei elevane ein underviser? Har ein eit mål med det ein gjer? Og korleis kjem ein framover mot dette målet.?

”If you dont know where you are going, any way can take you there”

Planlegging av overtagelsespraksis fyrste veka i praksisperioden vår. veke 9. 2008

Punktmetodikk i praksis.

Den første økta me hadde var onsdag før praksisstart. Då handla det om planlegging av overtagelsespraksis, me fekk god innføring i kva som skulle skje. Lærarane skulle reisa til England på studie tur og me skulle då med hjelp og støtte frå dei få faste assistentar og lærarar som var igjen.
Me fekk gjekk gjennom kriseplan og korleis me skulle gjera dersom det oppstod situasjonar. Rune Vidar vart oppnemd til rektor.( litt seinare)
Men det som eg syntest var viktig ved dette var å få innsyn i elevgruppa som me skulle ha ansvar for denne veka, eg var på 4 årstrinnet saman med Lone. Me fekk nokre gode samtalar saman med læraren som hadde ansvaret for desse elevane, og me fekk innsyn i dei ulike emneområda som me skulle vera innom desse dagane. Me fekk prata om elevgruppa korleis den fungerte kva som kunne vera utfordringane og kva me måtte ta hensyn til dersom det var særskilte behov hos enkelte elevar. Det var og godt å få vera på observasjon i to dagar før prasisperioden starta for å bli betre kjent med elevane og dei med oss.
Eg var inne på kunnskapsløftet då i ettertid når eg skulle planleggja undervisinga for desse dagane, for å sjå kva skal elevane på 4 årsstrinn skal ha gjennomgått og kva er kompetansemåla for dette årstrinnet. Eg fann då ut at til dømes elevane på 4 årstrinn har som kompetansemål i tildømes samfunnskunnskap at dei skal ha om eldre tider i Noreg, då var det naturleg sidan dei hadde hatt om jernalderen å fortsetja med bronsealderen som var frå 1500-500 f.kr.

Kompetansemål for 4 årstrinn:

- fortelje om korleis jordbruket forandra levemåten i Noreg og Norden og beskrivehovudtrekk ved bronsealderen og jernalderen.
- -skape forteljingar om menneske i fortida og snakke om skilnader og likskapar før og no.

Utifrå dette laga eg eit undervisings opplegg der eg var inne og fann lærestoff frå læreboka CUMULUS ( frå 3 årstrinn) der var det masse flotte bilete som elevane likte veldig godt. det å nytta nettressursar ser eg meir og meir nytta av, det er utruleg kva ein kan finna dersom ein leitar litt. Masse bilete og masse opplysingar som var veldig relevant for akkurat dette faget og denne epoken som me var innom vart resultatet av litt søking på nettet.Når ein skal leggja opp og planleggja undervising så kem ein ikkje vek i frå dette med differensiering. ein må heile tida ha noko i bakhånd til dei som er svake i fag men og utfordringar til dei som er sterke i fag.

Som det står i opplæringslova § 1-2 : Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Slik trur eg at ein kan leggje opp gode og lærerike opplegg som er tilpassa elevgruppa og samstundes den enkelte elev.

Praksis

No er me ferdige med praksisperiodane våre det er både godt men samstundes vemodig. me skal ikkje vera saman meir med dei kjekke og greie elevane som me har fått god kontakt med denne tida. Me har og fått anledning til å arbeida saman med fantastiske lærarkollegare som har teke imot oss på den beste måte.Me har kjent oss viktige og me har kjent at det me kan bidra med faktisk er blitt sett på som ein viktig ressurs og inspirasjon for dei. Det er utruleg viktig for sjølvkjensla til ein student som ikkje er så trygg på det han gjer, at ein faktisk får anerkjenning og konstruktive tilbakemeldingar.Så takk til ein god og trygg praksis skule for oss studentar.

Eit av dei områda som eg har sett som viktig i desse periodane ute i praksis er dette med samhandling mellom kollegaer og korleis ein oppnår god kontakt og slik skapar eit godt abeidsforhold .Dette med å vera audmjuk og stilla seg åpen for deira måtar å arbeida på er viktig synest eg, eg er ikkje kome som student til dei for å endra på deira måtar å gjera jobben sin på, eg er der for å dra nytte av deira kompetanse. Og det har me fått kjenna til fulle at me har fått lov til.Me har vore på eit årstrinn der lærarane har ei brei og lang lærarerfaring, og det har vore utruleg lærerikt å sjå koleis dei utøver sin måte å både forhalda seg til elevane og korleis dei har lagt opp undervisninga.Språket dei nyttar når dei snakkar med elevane og liknande.Som ein av dei sa til oss, me er glade i elevane våre og eg trur at dei merkar det, sjølv om det er strenge grenser, dette vert trygt og godt for elevane. Eg som student har merka meg at atmosfæren i klasserommet er lun, det er ingen som snakkar høgt (skrik) det vert gjeve klare gode beskjedar slik at elevane skjønar kva dei skal gjere. Og uansett kva som skjer så er desse lærarane der for å ta vare på og gje desse elevane den beste undervisinga som er.

Takk for oss ,me er glade for at me har fått hatt praksis på ein god og systematisert skule der me studentar har vorte tekne på alvor og blitt godt rettleia og følgt opp .

Skulen som læringsinstitusjon

Skulen som læringsinstitusjon.

I Ogden si bok viser han nokre sider ved skulen som organisasjon og kor viktig klimaet eller skulen sin miljømessige eigenart er for dei som er i denne institusjonen, det vere seg lærarar eller elevar. Då med tanke på mellommenneskelege relasjonar. Det tyder at samhandlinga mellom elevar, lærarar og anna personale er viktig for elevane og deira tilknyting til deira eigen skule. Det at elevane får eit eigarforhold til skulen sin har vist seg er ein god måte å få elevane engasjerte og motiverte til å ta ansvar for miljøet og skulen rundt seg, dette kan samstundes få elevane meir motiverte for vidare læring på den skulen som er deira eigen. Til dømes som me såg ved ein av praksisskulen som me var på, der hadde dei skule bedrift, der elevane var arbeidarar og tok del i dei ulike funksjonane som ei bedrift har. Som til dømes gartnarar, der dei hdde ansvar for ein del av uteområdet, eller dei hadde ansvaret for handla inn til frukt ordninga ved skulen med ansvar for økomnomi og budsjett. Skulen er for elevane, og ikkje omvendt, det er skulen som skal tilpassa seg elevane sine behov. Det å skapa ein meiningsfylt og røyndomsnær læringssituasjon, som elevane i tillegg er aktivt med på å skapa sjølve kan vere med på å skapa meir motivasjon hos den enkelte elev og gje ytterlegare læringsverdi. Skulen er ein sosialkonstruksjon som tyder at det er viktig for elevane korleis skulen og lærarane deira lever opp til og utrykkjer forhold som normer, holdningar, forventningar og verdiar. Skulen speglar samfunnet rundt oss. Eit samfunn i stadig endring, og som eit resultat av dette har me nye skulereformar som skal fylgjast opp av den enkelte skuleinstitusjon og lærar med jamne mellomrom.
Som lærar i ein skule er det viktig å ha ei felles plattform å stå på, for at det skal skapa tryggleik og samhold mellom elev og lærar og mellom lærarkollegaene. Er ein uenig i det pedagogiske grunnsynet i skulen ein jobbar i så må ein uansett overbevising klare å møta dette på ein forsvarleg måte.

Elevsamtale.

Hva er formålet med en elevsamtale?

Jo målet er å skape ein dialog mellom lærer og elev som kan åpne opp for kontakt og tillit og slik skape et verktøy som kan brukes til kartlegging og videre oppfølging og veiledningav for eksempel: skolearbeid/arbeidsprogrammet og planlegging av videre arbeid. Individuelt tilpassning av opplegg og oppfølging av avtaler gjort på forrige elevsamtale eller konferanse samt sosiale forhold.

Det er viktig å være åpen for hva eleven virkelig sier og gir yttrykk for ,om han trives på skolen, er det spesielle ting som er bra , eller dårlig? er du fornøyd med innsatsen din på skolen? kva kan du gjøre for å bli bedre? Barn har en utrolig selvinnsikt og vert hva de kan og ikke kan, det er bare å spørre så får en gode svar. Slik blir eleven tryggere og mer motivert for å lære mer. Men det er ikke nok å bare ha en elevsamtale med eleven en skjelden gang, målet for oss som lærere må jo være å hele tiden være i dialog med elevene våre og kanskje gjøre forsøk på å gi dem litt av vår tid under to øyne litt oftere enn disse skjeldne samtalene. Å ta utgangspunkt i noe som eleven mestrer istedenfor å ha som utgangspunkt ting som er vanskelige og må ordnes opp er nok også en forutsetning for å lykkes med slike samtaler, en kan få sagt mye dersom en bare ordlegger seg rett, og det tror jeg det ligger mye i, spesiellt når det gjelder dialog mellom lærer og elev. ordlegger du deg rett har du funnet nøkkelen til dialog med eleven og da er du godt i gang. Og det viktigste av alt til slutt, Respekt for barnet og dets egenverdi og identitet.