Skulen som læringsinstitusjon

Skulen som læringsinstitusjon.

I Ogden si bok viser han nokre sider ved skulen som organisasjon og kor viktig klimaet eller skulen sin miljømessige eigenart er for dei som er i denne institusjonen, det vere seg lærarar eller elevar. Då med tanke på mellommenneskelege relasjonar. Det tyder at samhandlinga mellom elevar, lærarar og anna personale er viktig for elevane og deira tilknyting til deira eigen skule. Det at elevane får eit eigarforhold til skulen sin har vist seg er ein god måte å få elevane engasjerte og motiverte til å ta ansvar for miljøet og skulen rundt seg, dette kan samstundes få elevane meir motiverte for vidare læring på den skulen som er deira eigen. Til dømes som me såg ved ein av praksisskulen som me var på, der hadde dei skule bedrift, der elevane var arbeidarar og tok del i dei ulike funksjonane som ei bedrift har. Som til dømes gartnarar, der dei hdde ansvar for ein del av uteområdet, eller dei hadde ansvaret for handla inn til frukt ordninga ved skulen med ansvar for økomnomi og budsjett. Skulen er for elevane, og ikkje omvendt, det er skulen som skal tilpassa seg elevane sine behov. Det å skapa ein meiningsfylt og røyndomsnær læringssituasjon, som elevane i tillegg er aktivt med på å skapa sjølve kan vere med på å skapa meir motivasjon hos den enkelte elev og gje ytterlegare læringsverdi. Skulen er ein sosialkonstruksjon som tyder at det er viktig for elevane korleis skulen og lærarane deira lever opp til og utrykkjer forhold som normer, holdningar, forventningar og verdiar. Skulen speglar samfunnet rundt oss. Eit samfunn i stadig endring, og som eit resultat av dette har me nye skulereformar som skal fylgjast opp av den enkelte skuleinstitusjon og lærar med jamne mellomrom.
Som lærar i ein skule er det viktig å ha ei felles plattform å stå på, for at det skal skapa tryggleik og samhold mellom elev og lærar og mellom lærarkollegaene. Er ein uenig i det pedagogiske grunnsynet i skulen ein jobbar i så må ein uansett overbevising klare å møta dette på ein forsvarleg måte.

Elevsamtale.

Hva er formålet med en elevsamtale?

Jo målet er å skape ein dialog mellom lærer og elev som kan åpne opp for kontakt og tillit og slik skape et verktøy som kan brukes til kartlegging og videre oppfølging og veiledningav for eksempel: skolearbeid/arbeidsprogrammet og planlegging av videre arbeid. Individuelt tilpassning av opplegg og oppfølging av avtaler gjort på forrige elevsamtale eller konferanse samt sosiale forhold.

Det er viktig å være åpen for hva eleven virkelig sier og gir yttrykk for ,om han trives på skolen, er det spesielle ting som er bra , eller dårlig? er du fornøyd med innsatsen din på skolen? kva kan du gjøre for å bli bedre? Barn har en utrolig selvinnsikt og vert hva de kan og ikke kan, det er bare å spørre så får en gode svar. Slik blir eleven tryggere og mer motivert for å lære mer. Men det er ikke nok å bare ha en elevsamtale med eleven en skjelden gang, målet for oss som lærere må jo være å hele tiden være i dialog med elevene våre og kanskje gjøre forsøk på å gi dem litt av vår tid under to øyne litt oftere enn disse skjeldne samtalene. Å ta utgangspunkt i noe som eleven mestrer istedenfor å ha som utgangspunkt ting som er vanskelige og må ordnes opp er nok også en forutsetning for å lykkes med slike samtaler, en kan få sagt mye dersom en bare ordlegger seg rett, og det tror jeg det ligger mye i, spesiellt når det gjelder dialog mellom lærer og elev. ordlegger du deg rett har du funnet nøkkelen til dialog med eleven og da er du godt i gang. Og det viktigste av alt til slutt, Respekt for barnet og dets egenverdi og identitet.

Pedagogisk grunnsyn onsd 3 jan.

Pedagogisk grunnsyn er den virkelighetsoppfatning, og dei kunnskapar, verdiar og holdningar som ligger til grunn for pedagogisk virksomhet. Når ein jobbar ute i skulen vil ein aldri være helt enig med kollegaene sine om alt, men i skulen er det viktig å finne en felles plattform.

Hva ligger i begrepet pedagogisk grunnsyn og hvordan utvikles det?

I begrepet "pedagogisk grunnsyn" kan vi legge alle de opplevelser som har vært med å forme, og former, den enkelte som pedagog, dvs som menneske med oppgaver å veilede andre mennesker. Det pedagogiske grunnsyn utgjør summen av alle våre erfaringer, gode og mindre gode, som førskolebarn, skolebarn, ungdom og ikke minst som voksen. Det er selvfølgelig svært viktig for alle som arbeider med barn og elever, å være seg bevisst sitt pedagogiske grunnsyn. For å oppnå dette er det viktig å stille seg spørsmål som: Hvilke situasjoner fra egen oppvekst og skolegang opplevde jeg som gode og lærende? Hvilke vil jeg helst glemme (eller kanskje til og med har glemt)? Hvilke lærere kom jeg i god samspill med, og hvilke lærere fikk jeg ikke kontakt med? Hvilke arbeidsmåter fungerte bra for meg, og hvilke fungerte dårlig? Hva var spesielt for meg som elev, i forhold til de andre elevene? Kanskje hadde de helt andre opplevelser i samme situasjon? Spørsmålene er mange, og selv om det ikke finnes fasittsvar på slike spørsmål, er det viktig å tenke gjennom de. Bevisst eller ubevisst er de med på å forme hver enkelt av oss i vår omgang med andre mennesker.

Vinter og snø

Tenk å få hiva seg ut i snøen om ikkje så lenge. Det er godt å ha ting å sjå fram mot.

Våre signifikante andre.

Våre signifikante andre kva fortel dette ordet oss, og kva formål eller kva funksjon har den signifikante andre for oss?
Korleis har denne signifikante andre blitt vår signifikante andre?

Dette vil det nok vere mange svar på men for meg og mine trur eg det er personar som har vist at dei er stødige og trygge, dei held det dei lovar og er til å stole på, dei har meiningars mot, og som eg såg i eit sitat ” tålmodighet er og mot”, så seier og dette litt. Dei har på ulike måtar påverka oss slik at ein som person har kunna utvikla seg og ein har slik kunna veksev, ved å bli oppmuntra, sett krav til,og slik kjenna meistring. Slik har ein fått moglegheiter til å byggje opp betre sjølv kjensle og vidare betre sjølv bilete. Eg trur og at ved å ha ein god dialog som byggjer på gjensidig tillit og respekt gjer til at den signifikante andre vert ein verdifull person.
Eg har tenkt litt på dette, og eg ser at det gjennom heile livet er viktig for oss å ha menneske nær oss, som me identifiserar oss med og som me set høgt. Det at det betyr noko kva den andre meinar og synest om det ein gjer er viktig for eigenutviklinga vår gjennom heile livet. Eg trur og at det særskilt er viktig for dei aller minste å ha personar som dei ser opp til og som dei identifiserar seg med, som kan gje dei gode verdiar i livet som er bra å ta med seg på vegen, det kan vere foreldre, eldre sysken, ein leikekamerat eller andre som dei har fått knytta band til. Dette med å knytta band til menneske og slik få tilknyting gjennom felles opplevingar, og hendingar er viktig å ta med seg, og dersom ein har høve prøver ein å ta godt vare på desse banda som er så skjøre men samstundes så sterke.
Det er ikkje til å unngå å komme inn på George H Mead og hans speglingsteori og dette med at me observerer ikkje oss sjølve, det er andre sine reaksjonar på oss sjølve me observerer. Og på grunnlag av andre sine reaksjonar på oss sjølve så lever me oss inn i korleis andre vurderer oss. Den objektive speglingsteorien.
Sjølvoppfatning vert danna gjennom samspel mellom ytre reaksjonar frå andre og indre tanker om seg sjølv.
De ”signifikante andre” – personer som er viktige for oss i vår identitetsutvikling og i utvikling av våre holdninger har stor betydning for om vi tar imot et budskap eller ikkje.
Kva når den signifikante andre ikkje er der meir? Vert det eit stort hol i livet. Nei det trur eg ikkje.han er med i det meste ein gjer som grunnmuren i eit byggverk Dersom ein har fått høve til å byggja opp sitt eige sjølvbilete og har vorte fått jobba med seg sjølv, og vorte trygg.. Då har ein skapa seg ein identitet, denne vil heile livet bli djupare og ein kan vidareutvikla seg sjølv med grunnlag i alt som den signifikante andre har gitt ein i livet. Eg er heldig ,eg har framleis min signifikante andre med meg i livet mitt , men det kan sjå ut som om han er i hardt ver for tida. Tankane og kjenslene mine er hos min gode ven ofte no…….

Identitet vil seie å ha ein trygg og stabil sjølvoppfatning og vere medviten om sin sosiale forankring.

Å ha ein identitet, vil seie at ein kjenner seg sjølv og veit kva ein står for.

Likhetene i teoriene til Freud og Mead
De er enig i at påvirkning fra signifikante andre i barneårene former vår identitet som voksen. Dette er som tidligere nevnt et begrep som Mead brukte om viktige nære personer som barna er knyttet til. Freud mener at du kan få psykiske problemer ved at du for eksempel får feil stimulering i en av fasene i utviklingen. Stimulering i tidlig alder får en fra "nære" personer. Uten sosial stimulering vil ikke barnet få behov for å lære. Det vil si at uten "nære" personer vil det være ingen eller liten utvikling. En gest er, i følge Mead, enhver form for signal som eksisterer i relasjonen mellom mennesker. Den mest primitive gesten er den medfødte. Denne gesten er for primitiv til at barnet alene kan fullføre en sosial handling. Barnet kommer med gester som moren må tolke ut i fra konteksten og tidligere erfaringer med barnet. Dette er grunnen til at Mead legger så stor vekt på signifikante andre. Begge mener at nære relasjoner er viktig. Dette er et syn de deler med de fleste.

oppsummering av glsm

" Draumelandskap"

Me har fått som oppgåve å reflektere over kva me har hatt som læringsutbytte etter denne GLSM perioden me har hatt i haust eg vel å ta dette med i bloggen min som eit avdei obligatoriske innlegga. Eg synest dette har vore ein kjekk og lærerik haust.
Kva har eg lært om meg sjølv, eg har lært at det i periodar er tungt å ta inn over seg og jobba med teoriar og pensumlitteratur. Men når ein har starta og fått ein kontinuitet i det så vert framdrifta mykje betre, det hjelper på berre sitja å sjå i bøkene av og til, ikkje alltid ha som mål å lesa eit visst antal sider. Me har vore innom ulike pedagogiske teoretikarar og fått god repetisjon, slik valde me ut det som me fant ut passa til oppgåva vår. Denne 2 glsm perioden vart det Piaget sin kognitivisme, der me valde å lage ei oppgåver som elevane skulle jobba med individuelt. Vidare la me vekt på Atkinsons prestasjonsmotivasjons modell som seier at dersom eit barn ser at det er ein moglegheit for å lukkast så vert dei meir motiverte og kan jobba godt med det som er oppgåva, men ser dei derimot at det er stor moglegheit for å mislukkast så vegrar dei seg og trekkjer seg vekk frå oppgåva, det kan då synast som om det vert ein redsel for mislukkast. Det er då viktig at me som lærarar legg opp til tilpassa undervising og oppgåver til kvar enkelt slik at elevane ser moglegheitene og ikkje begrensingane i seg sjølv.
Prosessorientert skriving : dette er ein stor del av det å skrive oppgåve. Å ta imot konstruktiv kritikk og ut ifrå det gjere oppgåva me jobba med til noko bedre.

Norsk fagleg fokus: Me har fått ein god repetisjon av norsk faget, me har analysert elevtekstar me fekk frå forsøket vårt, dette har me prøvd å gjera på mikro og makronivå, på setning og ordnivå denne gongen. Det var ikkje så enkelt, synest eg, dette er forhåpentligvis ting som me i vidare arbeid vil få god kontroll på tilslutt. Eg kjenner at faglige utrykk i norsk faget vert meir og meir kjente og eg veit skilnaden på tildømes fonologisk stadium og ortografisk stadium hos eit barn, for å nemna noko.
Vidare har me vore inne på Arne Trageton si forsking og hans resultat av denne, det gav i alle fall meg ei overbevising om at det faktisk kan vere enklare for nokre elevar i begynnaropplæringa å skapa tekst på tastatur, men me har og fått eit innblikk i kvifor det er så viktig å få utvikla den motoriske ferdigheten som å skriva for hand er, og slik få lagra dette i det visuelle og motoriske minnesystemet.

1 av 5 grunnleggande dugleikar som ein skal ha i alle fag er å kunna bruka digitale verktøy, og kompetansemål i norsk etter 2 årstrinn seier blant anna at :
*Dei skal bruka bokstavar og eksperimentera med ord, i eiga handskrift og på tastatur.
*Bruka datamaskin til tekstskaping.

Dette gir oss klare føringar at ein skal ta i bruk tastatur i tillegg til vanleg skriveopplæring med blyant. Slik at elevane meistrar tekstskaping med begge deler. Det er kvar einskild lærar sitt val kva framgongsmåte ein vil bruka ved skrive og leseopplæring. Det vil difor vere skilnader på kva som vert vektlagt mest.
Eg synest og det var interessant å få eit innblikk i kva Odd Haugstad seier:
at ein konsekvens av einsidig bruk av datamaskin kan resultera i manglande og sviktande bokstavkunnskapar og vidare føra til lese og skrive vanskar .Dette kan skuldast at ved tastatur skriving får ein ikkje gitt bokstaven eller orda den grafemiske og motorisk identitet, det tyder at bokstaven si form skal lagrast både i det motoriske og det visuelle minnesystemet. Dette er av stor betydning for vidare utvikling av lese og skrive dugleikar, dette poengterte og praksislærarane våre under intervjuet me hadde med dei. Elevane på dette klassesteget var heilt tydeleg på eit fonologisk lese og skrive nivå, desse stadia heng saman. Og tyder at elevane ikkje har klart å analysere alle lydene i talespråket og kanskje ikkje veit korleis alle bokstavane skrives. Difor representerer denne fasen ein del bortfall av bokstaver i tekstane dei skriv.
Elevane har heilt tydeleg fonologisk medvit, nokre meir enn andre, dette vil det alltid vere skilnader på så tidleg i skulestega.. Dette vil seia at dei er i stand til å lytta ut lydar. Og dei skjønar at talespråket er sette saman av språklydar, og at dei slik kan overførast til skriftteikn. Dei les ofte høgt teksten som dei har skrive, for på ein måte å vera støttande stilas for seg sjølv. Nokre er på god veg inn i den ortografiske skrivinga som tyder at orda som dei skriv gradvis får fleire og fleire trekk frå standard ortografi.
Elevane skriv fonologisk, altså dei skriv slik dei snakkar. Dei har heilt tydelege dialekt ord i teksten, Elevane vil her skrive lydrette ord rett, men andre ord vert ikkje korrigert i henhold til rettskrivingsnormene.

Glsm periode 2

No er me inne i den andre glsm perioden no i haust, denne gongen har me norsk med ein munnleg framføring av emnet me har valgt og dei ulike forskingsresultata som har kome fram.denne gongen har me valgt temaet : blyant eller tastatur, kva skal ein velja i byrjaropplæringa? grunnen til at me valgte dette tema var at me synest dette med tekstskaping i byrjaropplæringa er veldig viktig, og me undra oss på om elevane kanskje skapte meir tekst når dei skreiv på tastatur enn når dei skreiv for hand. dette er eit emne som Arne Trageton har jobba mykje med, og han viser forskinga si som igjen viser at det er eintydig positive resultat når det gjeld mengda av tekst som elevane skriv på tastatur.Dei skriv lengre tekstar då. Me har vore ute på skulen og fått nokre kjekke elevar til å hjela oss med å fyrst skriva med blyant for så å skriva på data dagen etter. Desse små er berre 7 år gamle, men dei imponerer når me ser på kor mykje tekst dei skriv og kor uthaldande dei er.
Skriving = bodskapsformidling * innkoding * motivasjon.Tekstane dei skriv er sjølvsagt på eit fonologisk skrive nivå, det vil seie at dei skriv slik dei snakkar. Dei har tydeleg eit fonologisk medvit, fordi dei er i stand til å lytta ut lydar, og slik forstår dei at dei talespråket er sett saman av språklydar.Elevane les ofte høgt for seg sjølv det dei har skrive, medan dei skriv, dei er strøttande stilas for seg sjølv. Ein elev kom til meg og skulle skrive ordet pære, ho vart litt overraska då ho såg bokstaven æ i ordet, " koffor e da æ, da e ikkje æ i pera". ¨Det er då me som lærara må vere bevisste,og vite kva me driv på med, og slik gripa sjangsen når me ser den kjem. I morgon skal me ut på skulen igjen og intervjue praksislærarane våre, dei er alltid like imøtekommande og me kjenner oss velkomne same kva det skulle vere, takk og takk.